Hjørnstein til et ny vannkraftstasjon
Den 26. oktober 2012 la Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson, ned grunnsteinen til Búðarháls vannkraftstasjon. Búðarháls vannkraftverk ligger i det lavere høylandet på sør-Island, i elvene Tungnaá og Kaldakvísl ved Búðarháls i Rangárvallasyssel.
Prosjektområdet omfatter Búðarháls, høydedraget mellom elven Kaldakvísl og det eksisterende Sultartangi reservoaret, 150 km øst for Reykjavík.
Búðarháls vannkraftverk vil utnytte den 40 meters fallhøyden mellom Hrauneyjarfoss kraftverks frafallskanal og Sultartangis reservoar.
Forarbeidet for Búðarháls vannkraftverk ble utført i årene 2001 og 2002 før prosjektet ble utsatt. I 2008 ble de opprinnelige planene revidert og i slutten av 2010 ble byggingen gjenopptatt. Det forventes at Búðarháls vannkraftverk vil være i drift fra slutten av år 2013.
Oppsummering av hovedtrekkene i prosjektet:
-
Sporðalda reservoar vil i hovedsak bli utformet av to steinfyllingsdammer, den NV-dammen som krysser elven Kaldakvísl rett ovenfor samløpet med elven Tungnaá og den SØ-dammen som krysser Sporðaldakvísl rett ovenfor dens samløp med Tungnaá. Sporðaldakvísl leder frafallsvann fra Hrauneyjarfoss kraftverk til elven Tungnaá. Den NV-dammen blir omtrent 1100 meter lang og den SØ-dammen blir nær 170 meter lang. Begge dammene vil ha en makshøyde på rundt 25 meter. Reservoarets normalvannstand (NWL) vil bli 337,0 moh. og reservoaret vil romme 50 hm3 (Gl) av vann med en overflate på 7 km2.
-
En konvensjonell bore- og sprengningssjakt for hovedløp, omtrent 4 km lang, gjennom Búðarháls høydedraget, vil lede vann fra reservoaret til et inntaksbasseng straks ovenfor inntaket. To 60 meter lange stålforede trykksjakter knytter inntaket til kraftstasjonen.
-
Kraftstasjonen vil bli en tradisjonell overflatestruktur med to 47,5 MW Kaplan turbiner. Det nominelle fallet er 36,0 meter, og beregnet utslipp er 280 m³/s og den totale kapasiteten blir 95,0 MW. Den årlige produksjonskapasiteten er estimert til 585 GW/h.
-
Generatorene vil bli koblet til transformatorene med isolerte samleskinner.
-
En 0,4 km lang overfallskanal vil lede utslippet fra kraftstasjonen til Sultartangi reservoar.
-
Transformatorene vil bli plassert foran kraftstasjonen, på utsiden av bygget. Høyspentledninger vil knytte transformatorene til Landsnets transformatorstasjon, rett sør for kraftstasjonen.
-
Transformatorstasjonen er knyttet til en 220 kV overføringslinje som krysser Búðarháls høydedraget og koples til hovedlinjenettet rett øst for Tungnaá elven.
EFLA Rådgivende Ingeniører leder utformingen av Búðarháls vannkraftverk samt Landsnets transformatorstasjon. EFLA Rådgivende Ingeniører er også ansvarlig for tilsyn og koordinering av all design, planlegging og kostnadsvurdering i begge prosjektene.
Flere nye funksjoner ble introdusert og vektlagt i prosjektet:
-
Kostnadsbevisst prosjektering – I 2002 ble kostnadsbevisst prosjektering brukt i f.eks. elimineringen av bunnavløpet for Sporðalda reservoaret hvor det i stedet for bunnavløp ble bygget avløpstunnel. Denne justeringen sparte et betydelig beløp i prosjektet.
-
Risikovurdering - I 2010 gjennomførte EFLA Rådgivende Ingeniører risikovurdering av prosjektet i helhet og etablerte et risikostyringssystem som ble implementert i prosjektstyringen, både i designfasen og i anleggsarbeidet.
-
FIDIC Kontraktsvilkår – Kontraktsvilkårene i noen av kontraktene i prosjektet, inkludert kontrakter for konstruksjonsarbeid bygger på FIDIC.
-
Koordinering mellom ingeniørdisipliner – For å imøtekomme koordineringsbehov mellom ulike ingeniørdisipliner og med elektromekaniske leverandører samt for å unngå kollisjoner mellom utstyr, er alle strukturer og utstyr tegnet i 3D. 3D modellene er gjort tilgjengelige for alle involverte, inkludert entreprenører.
-
Phase modellering av trykksjakten – For å kunne bedømme den endelige bergsikringen av trykksjakten ble en modell ble bygget med Phase programvaren. Diverse data ble innsamlet fra feltet i tillegg til målinger for å kunne bestemme parameterene for modellen.
-
Leksjon lært – Arbeidsgiveren holder regelmessige evalueringsmøter, såkalte «leksjon lært» møter, hvor nøkkeldeltakere i prosjektet identifiserer systematisk de områdene som har vært en suksess og de områdene som kan forbedres.